Hola folkens, beklager at dere har ventet så lenge på ett blogg innlegg. Siden sist har vi vært en helg på stranda i Salinas (en times busstur fra Guaya) og en uke i Olon(kan være feilskrevet, men navnet er ikke vesentlig for innleggets innhold), på et resort som jeg gjerne vil kalle det.
Overtil Hjortaas
Takk Eirik. Etter en luksus (som vil si en temp på under 30 og sitteplass) -busstur med blodig skrekkfilm på fellesskjermen til 4åringenes fornøyelse, var vi fremme i Salinas. Der klarte jeg (ja “steiken” her i skrivende person) etter min selværklærte spanske hud å få 2. grads solforbrenning (tro det de som kan!). Solkrem på ecuator er herved lurt. To nisser fra Norge (Kristin og May-Helen aka fengselsfuglen) joinet oss, og skal visstnok tilbringe de neste 4 mnd med oss i Ecuador. (se heimafra.blogspot.com). Så nå over til uken på hotell i Olon…
Over til Eirik igjen. Ok!
Takk steiken.
På en grønn og frodig høyde over byen lå dette hotellet årets misjonsallianse konferanse foregikk. Det var Onsdag formiddag da 8(cirkus) MA suver toget inn på området til El retaro. Det var misjonærfamilier fra både Ecuador og Bolivia, og Pæra(Per Arne Dahl) med kone var fløyet inn for anledningen. Også en ungdomspastor ved navn Viggo var fløyet inn. Viggo hadde et strålende og særs pedagogisk barneopplegg, som både vi og barna høstet frukter fra.
Oppgaven til volentørene var å passe barna på dagen. I dette tidsrommet gjorde vi en del forskjellig. Vi badet en del og prøvde å unngå en svinn av barn på mer enn 2;) vi kjørte taubane også. Riding var en av hoved aktivitene. Her var det bare å holde seg fast, ettersom at hjelm fantes ikke på flere mils omkrets, og ansvarlige sendte store hester avgårde med et slag på stumpen med en planke. Og vi har kåret strutsen til verdens latterligste dyr(åpenbart hvorfor). hver kveld lå vi i hengekøyer å så på solnedgangen.
Volentørene bodde på ei hytte(relativt god standard). Hver eneste dag etter frokost var plutselig rommet strøkent og klærne våre pakket ut, brettet og bokserne hengt på kleshenger(noe jeg kommer til å savne). Servicen var med andre ord upåklagelig. all mat serveres med koriander, ris og banan!
Den ene dagen var vi på stranden i Montanita, som er ett surfeeldorado. Der fikk vi spilt noen gode runder med beach, og prøvd oss i meterhøye bølger. Der tok vi også noen tatoveringer(jada bare slapp av, de er bare midlertidige mor, tror vi)!
Vi så to tarantellas som vi vanligvis ser gjennom skuddsikkert glass i dyreparken.
I dag (søndag) hadde vi en storslagen gudstjeneste i ledelse av Per Arne hvor to barn ble døpt. Her lærte vi blant annet at vi i større grad burde tegne oss med korsetstegn.
Alt i alt har det vært en flott uke, og vi har fått se enda en god side av Ecuador.
Takk til Kristin for flotte bilder.
Ciao<3
